Praktisk studiokurs i Skogfaret 3A (c/o Jon Håkon Pran), 0382 Oslo, Norway
updatari
Blogg Liveshow og scene

Hva en kort liveshow-sending koster, og hva som styrer prisen

Avslutningsmodulen i kurset ender i en liten liveshow-sending. Her går jeg gjennom hva som driver kostnaden opp og ned, og hva du bør tenke på før du planlegger noe tilsvarende.

Hva en kort liveshow-sending koster, og hva som styrer prisen

Hvorfor prisspørsmålet kommer først

Når deltakerne kommer til siste modul, er det nesten alltid det samme spørsmålet som dukker opp før noen har rørt et kamera: hva koster egentlig en liveshow-sending? Det er et godt spørsmål, og det fortjener et ærlig svar i stedet for et tall uten forklaring. Svaret er at prisen sjelden handler om ett enkelt valg. Den vokser av mange små beslutninger som tas tidlig, ofte før man har tenkt over at de koster penger.

I avslutningsmodulen produserer kursdeltakerne en kort sending med konsert- og festivalpreg i vårt lille studio i Moss. Det er et trangt og oversiktlig utgangspunkt, og akkurat derfor egner det seg til å se hva som driver kostnaden. Når alt skjer på noen få kvadratmeter, blir sammenhengen mellom ønske og regning tydelig.

Jeg skriver dette som instruktør i kamera og bildeutsnitt, så jeg ser det fra kamerasiden. Men prisen avgjøres av hele kjeden: sted, folk, utstyr, tid og sikkerhet. Jeg tar dem i den rekkefølgen de vanligvis dukker opp.

Antall kameraer og folk bak dem

Det som oftest løfter budsjettet først, er antall kameraer. Ett kamera på stativ er enkelt. To gir deg vekslinger og et mer levende bilde. Tre eller fire gir den følelsen av konsert som mange ønsker seg, men hvert kamera krever også en operatør, en intercom-plass og en inngang i bildemikseren. Kostnaden er altså aldri bare kameraet.

Operatørene er ofte den største posten i en profesjonell produksjon, fordi de må være til stede under både prøve og sending. På kurset løser vi det ved at deltakerne bytter plass, slik at alle prøver både skulderkamera, stativ og dolly. Det er en pedagogisk løsning, men den viser også hvor mye arbeid som ligger i hver kamerapost.

Hvis du planlegger noe tilsvarende selv, er det lurt å begynne med færrest mulig kameraer som likevel gir variasjon. Et ekstra kamera bør forsvare plassen sin med et konkret bilde det skal levere, ikke bare med at det ser bra ut på papiret.

  • Hvert kamera trenger en operatør og en intercom-plass
  • Flere kameraer betyr mer prøvetid, ikke bare mer utstyr
  • Start med få kameraer og legg til bare med klar hensikt

Scene, lys og lyd: det som ikke vises på bildet

En liveshow skal se ut som noe, og det krever lys. Fargede lyskastere, bakgrunnslys og kontroll over hudtoner koster både i leie og i tid til å stille inn. Jonas Bakken pleier å si at lyset er den billigste måten å få en liten scene til å se stor ut, så lenge man planlegger det før kameraene rigges, ikke etterpå.

Lyd er den posten flest undervurderer. Musikk på scene stiller andre krav enn en programleder i et nyhetsstudio: flere mikrofoner, mer risiko for tilbakekobling og behov for en egen blanding til sendingen. Det betyr flere kanaler, flere kabler og en person som bare lytter.

Begge deler leses ofte som tillegg, men de er i praksis grunnmuren. Et pent bilde med dårlig lyd sees som en mislykket sending, uansett hvor mange kameraer som er brukt. Sett av penger til lyd tidlig, så slipper du å kutte i den når regningen strammer seg.

Tid: prøver, rigging og nedrigging

Tid er den skjulte prisfaktoren. En sending på tjue minutter kan kreve en hel dag med rigging, signalsjekk og to gjennomkjøringer. Hver time en scene, et utstyrssett eller et lag er bundet, har en kostnad, selv når ingenting sendes. Mange regner bare med selve sendingen og blir overrasket over timene rundt den.

Prøver er det siste man bør spare på. En sending som kjøres rett fra rigging til live, bruker sikkerhetsmarginen på feil ting. Under kurset setter vi av egen tid til en teknisk prøve og en prøve med full rekkefølge, og vi forklarer hvorfor: det er der man oppdager at en mikrofon ligger feil eller at et lysskifte kommer ett sekund for sent.

Nedrigging blir glemt like ofte. Kabler skal rulles riktig, utstyr sjekkes og settes tilbake. Regn med omtrent like mye tid til det som til oppsettet, ellers havner du i en rask og slurvete avslutning som koster mer senere.

  • Rigging og signalsjekk tar ofte lengre tid enn sendingen
  • Sett av tid til både teknisk prøve og full gjennomkjøring
  • Nedrigging trenger sin egen tidsramme

Leie, eie eller låne utstyr

Et vanlig valg er om man skal leie, eie eller låne. For en enkeltstående sending er leie ofte billigst, men prisen avhenger av hvor lenge utstyret står hos deg, og av om du må hente og levere selv. For den som skal produsere jevnlig, kan det snu seg raskt, spesielt for grunnutstyr som stativ, kabler og mikrofoner.

Vær oppmerksom på det man kaller ledd i kjeden. Et kamera uten riktig objektiv, en mikser uten nok innganger eller en lyskaster uten stativ er ikke ferdig utstyr. Se på hele signalveien fra kilde til sending før du sammenligner priser, ellers sammenligner du ufullstendige pakker.

På kurset bruker vi studioets eget utstyr, slik at deltakerne ikke trenger å tenke på leie. Men vi snakker åpent om hva som ville vært alternativet, for det er en del av hva en produsent må kunne vurdere.

Slik holder du kostnaden nede uten å ofre sendingen

Det beste grepet er å bestemme hva sendingen faktisk skal være før noe annet. En kort og enkel konsertsending med to kameraer, godt lys og ren lyd slår nesten alltid en ambisiøs sending som bryter sammen halvveis. Kutt i antall elementer, ikke i kvaliteten på de du beholder.

Skriv ned rekkefølgen og se hvor hvert kamera, hvert lysskifte og hver mikrofon brukes. Alt som ikke har en klar rolle i rekkefølgen, er en kandidat til å stryke. Det gir både lavere kostnad og færre ting som kan gå galt mens du er live.

Til slutt: sett av en liten buffer. Noe vil alltid ta lengre tid enn planlagt, og en avsatt reserve er billigere enn en hastet løsning på dagen. Det er den samme tankegangen vi legger vekt på gjennom hele modulen, og den er like nyttig hjemme som i studio.

  • Bestem først hva sendingen skal være
  • Stryk elementer uten klar rolle i rekkefølgen
  • Hold av en buffer i både tid og budsjett

Prisen på en liveshow-sending avgjøres av antall kameraer, kvaliteten på lys og lyd, tiden rundt sendingen og valget mellom leie og eie. Planlegg i den rekkefølgen, hold sendingen enkel og la prøvene få den tiden de trenger. Da får du et resultat du kan stå inne for, uten at regningen kommer som en overraskelse etterpå.

Les også

  1. Rigg studioet før mørketiden: oppsett og kontrollrom i høstsesongen

    Når høsten setter inn og sendingene blir flere, lønner det seg å gå gjennom studioet og kontrollrommet i ro. Her er rekkefølgen jeg bruker på kursene våre i Moss.

  2. Sjekkliste før du velger kurs i kamerabevegelse for live

    Før du melder deg på, bør du gå gjennom noen spørsmål om utstyr, øvingstid og forventninger. Her er sjekklisten jeg selv bruker når noen spør om modulen Kamerabevegelse i live.

Send oss en melding

Per telefon
+47 913 39 342