Praktisk studiokurs i Skogfaret 3A (c/o Jon Håkon Pran), 0382 Oslo, Norway
updatari
Blogg Studiooppsett

Fra rack til kontrollrom: slik rigger vi studioet vårt for hver sending

Jonas Bakken

6 min lesetid

Jonas Bakken viser verktøyene, kablene og rutinene vi bruker når kursdeltakerne bygger et lite TV-studio og kontrollrom, og hvorfor rekkefølgen på oppkoblingen betyr mer enn utstyrslisten.

Fra rack til kontrollrom: slik rigger vi studioet vårt for hver sending

Rekkefølgen er viktigere enn utstyret

Når nye deltakere kommer inn i studioet i Moss, spør mange først hvilket utstyr vi bruker. Jeg svarer at det viktigste verktøyet er en fast rekkefølge. Vi starter alltid med strøm, deretter signalveier, deretter bildekilder og til slutt lyd og intercom. Den som hopper over et ledd, bruker som regel dobbelt så lang tid på feilsøking senere.

Metoden er enkel å lære bort fordi den kan skrives på ett ark. Hver deltaker får en tom skisse av studioet og tegner inn hvor kameraene står, hvor kablene går og hvor kontrollrommet henter signalene sine. Først når skissen stemmer med virkeligheten, slår vi på noe. Det virker tregt de første gangene, men etter tre rigginger går det av seg selv.

Jeg legger vekt på at skissen ikke er pynt. Den henger på veggen under hele sendingen, og når noe svikter, er det den vi går tilbake til. En gang falt et bilde bort midt i en prøve, og fordi skissen viste riktig kabelnummer, var feilen funnet på under et minutt.

Kabler, merking og signalveier

Merking er det mest undervurderte verktøyet vi har. Hver kabel får en lapp i begge ender med samme nummer, og nummeret står også på skissen. Det koster en kveld med tape og tusj første gang, men sparer oss for mange minutter med gjetting når det haster. Vi bruker egne farger for video, lyd og strøm slik at ingen kobler feil i farten.

Signalveiene tenker vi på som en vei fra kilde til skjerm. Kameraet sender bilde til bildemikseren, mikseren sender programbildet videre, og monitorene i kontrollrommet viser både programbilde og forhåndsvisning. Deltakerne lærer å følge ett enkelt signal hele veien og peke på hvert punkt det passerer. Klarer de det, forstår de også hvor de skal lete når noe mangler.

Vi øver også på å legge kablene slik at ingen snubler. Kabler langs veggen, kryssing på tvers med tape over og ekstra slakk ved kamerafot er vanen vi vil at alle tar med seg ut i arbeidslivet.

  • Samme nummer i begge ender av hver kabel
  • Egen farge for video, lyd og strøm
  • Skissen henger synlig under hele sendingen

Kontrollrommet som arbeidsplass

Kontrollrommet vårt er lite, og det er en fordel. Alle sitter nær hverandre, hører hverandre og ser de samme skjermene. Plasseringen følger arbeidsflyten: regissøren i midten, bildemikser på den ene siden, lydtekniker på den andre. Vi bytter roller mellom øktene slik at alle får kjenne på hver stol.

Monitorveggen er verktøyet som krever mest tilvenning. Her ser du alle kameraene samtidig, i tillegg til programbilde og forhåndsvisning. Vi lærer deltakerne å lese den i en bestemt rekkefølge, fra forhåndsvisning til programbilde, så de ikke blir sittende og stirre på ett kamera mens noe annet skjer. Det krever øvelse, og vi gir den tiden den trenger.

Intercom kobler det hele sammen. Korte, klare meldinger som navn på kamera og handling, for eksempel kamera to, gå inn på programleder, gjør at ingen misforstår. Vi øver på språket like seriøst som på knappene.

Testing før sending

Før hver sending går vi gjennom en sjekkrunde som tar ti til femten minutter. Vi tester at hvert kamera gir bilde, at hver mikrofon gir lyd, at intercom når alle og at programbildet kommer ut der det skal. Deltakerne leser opp punktene høyt mens en annen krysser av. Det høres formelt ut, men det fanger feilene mens de fortsatt er billige å rette.

Vi lar også noen feil oppstå med vilje i øvelsene. En lydkanal står på mute, en kabel sitter løst eller et kamera peker feil. Deltakerne må finne ut hva som er galt uten at jeg peker på det. Slik bygger de en rutine for å tenke systematisk når tiden er knapp.

Etter prøven går vi gjennom hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort annerledes. Notatene fra disse samtalene bruker vi neste gang vi rigger, så studioet blir litt bedre organisert for hver runde.

  • Bilde fra hvert kamera
  • Lyd fra hver mikrofon
  • Intercom til alle plasser
  • Programbilde ut til riktig sted

Hva vi vet at dere kan gjøre selv

Mange tror de trenger et stort studio for å øve. Det gjør du ikke. En rolig stue med ett kamera, en enkel miks og en skisse på bordet er nok til å øve på rekkefølgen, merkingen og testrunden. Det er rutinene som sitter igjen, ikke tallet på knapper.

Jeg anbefaler nybegynnere å starte med å tegne et studio på papir og følge ett signal fra kilde til skjerm. Gjør det flere ganger med ulike oppsett til du kan gjøre det uten å tenke. Når du så står i et ekte kontrollrom, kjenner du igjen mønsteret og blir mindre stresset.

Kurset bygger videre på akkurat dette. Vi tar det du har øvd hjemme og lar deg prøve det med reelt utstyr, i et studio der feil ikke koster noe, men der du likevel får følelsen av en sending som går.

Vanlige spørsmål fra deltakerne

Det vanligste spørsmålet er hvor lang tid en rigging tar. For en enkel nyhetssending med tre kameraer regner vi med et par timer første gang, og klart mindre når gruppen er samkjørt. Tid brukt på merking og skisse tjener seg inn igjen i selve sendingen.

Et annet spørsmål er hva man gjør hvis man mister bildet under sending. Svaret er å holde seg rolig, melde fra på intercom og følge signalveien bakover fra skjermen til kilden. Skissen og merkingen gjør dette overkommelig, også for dem som aldri har vært borti det før.

Til slutt spør noen om de må kunne alt på forhånd. Det må de ikke. Vi starter med det grunnleggende og bygger gradvis opp. Nysgjerrighet og vilje til å øve er det som teller mest, og resten lærer du underveis.

Et godt studiooppsett handler mindre om dyrt utstyr og mer om faste rutiner: en skisse, merkede kabler, en sjekkrunde og tydelig språk på intercom. Det er verktøyene jeg selv stoler på når noe skal sendes, og de vi øver på i kurset. Har du lyst til å se hvordan det fungerer i praksis, finner du pensumet under menyen.

Les også

  1. Myk eller hard nyhetsbelysning: hva fungerer best i et lite studio

    Vi sammenligner softbokslys og fokuserbare spotter for et lite nyhetsstudio, ser på hudtoner og lysskifter, og ender med en anbefaling for deg som er i startfasen.

  2. Hva skjer egentlig i den avsluttende liveshow-modulen?

    Svar på spørsmålet vi får oftest om siste modul: hvordan en kort liveshow-sending blir til, hvem som gjør hva, og hva du kan ta med deg videre fra kurset.

Send oss en melding

Per telefon
+47 913 39 342
E-post
[email protected]