Praktisk studiokurs i Skogfaret 3A (c/o Jon Håkon Pran), 0382 Oslo, Norway
updatari
Blogg Nytt i kurset

Fra manus til sending: slik går arbeidsflyten i kurset vårt

Vi har lagt om hvordan deltakerne følger en nyhetssending fra manus og rekkefølge til regi og intercom, med faste roller og tydelige tidspunkt gjennom hele løpet.

Fra manus til sending: slik går arbeidsflyten i kurset vårt

Hva vi har endret i modulen

I disse høstukene har vi justert modulen Arbeidsflyt for nyhetssending slik at deltakerne følger hele løpet i riktig rekkefølge, uten å hoppe mellom oppgaver. Tidligere startet mange i kontrollrommet og fikk manus og rekkefølge først underveis. Nå begynner vi der en ekte sending begynner: med et manus, en rekkefølge og en klokke. Jeg underviser i kamera og bildeutsnitt, så jeg ser dette fra gulvet. Kameraoperatøren som ikke vet hva neste sak er, står alltid et halvt sekund bak. Når rekkefølgen er kjent i god tid, flytter bildet seg rolig og presist. Det er derfor vi ville at alle skulle forstå hele kjeden før de begynner å trykke på knapper.

Modulen er fortsatt praktisk fra første time. Du leser ikke om en sending, du lager en, i det lille studioet vårt i Moss. Henrik Solberg leder gjennomgangen av oppsett og regi, mens jeg følger opp kamerasiden. Jonas Bakken tar lys og lyd. Slik får du tre instruktører som peker på samme plan, og ikke tre ulike måter å gjøre ting på.

Fra manus til rekkefølge

Alt starter med manuset. Deltakerne får et kort nyhetsmanus med tre til fem saker, noen innslag og en avslutning. Første oppgave er å gjøre det om til en rekkefølge: hva kommer når, hvor lenge varer hver sak, og hvilken kilde brukes. Det høres tørt ut, men det er her flest feil oppstår, og det er billigst å rette dem på papiret. Vi øver på å legge inn luft. En sending uten reserve i tid blir stresset, og stresset smitter til programleder og kamera. Derfor ber vi alle markere hvilke saker som kan strekkes eller kuttes hvis sendingen går over. Regissøren trenger et valg, ikke en overraskelse, og det valget tas før lampen tennes.

Når rekkefølgen er klar, går vi gjennom den høyt sammen. Hver deltaker leser sin del og sier hva som må være på plass: kamera, tekstplate, mikrofon eller innslag. Mangler noe, finner vi det nå. Denne runden tar ofte ti minutter, og den sparer oss for mye uro når vi går i prøve.

  • Manus med tre til fem saker og en avslutning
  • Tid per sak og en markert reserve
  • Hvem som trenger hva før sendingen starter

Regi og intercom i praksis

Intercom er det som binder rommene sammen. Regissøren snakker i øret til kameraene, lyd og lys, og kortene hennes må være korte. Vi lærer deltakerne å bruke faste uttrykk: «klar kamera to», «ta to», «stå». Det virker stivt de første gangene, men etter en time begynner det å flyte, og uklare beskjeder forsvinner nesten av seg selv. Som kameraveileder legger jeg vekt på å svare kort tilbake. Kameraoperatøren sier ikke mer enn nødvendig, for intercom er en delt linje. Den som prater i munnen på regissøren, tar plass fra de andre. Å lære seg å være stille til rett øyeblikk er en like viktig ferdighet som å holde bildet stødig.

Vi bytter roller hver økt. Den som regisserer i dag, står på kamera i morgen, og da forstår man hvorfor regissøren ba om akkurat det utsnittet. Mange nybegynnere sier at det er dette som gjør størst forskjell: de slutter å se roller som atskilte jobber og begynner å se dem som deler av én sending.

Prøven før sendingen

Før hver sending har vi en gjennomkjøring uten publikum. Vi kjører rekkefølgen fra start til slutt, med klokke, og stopper bare når noe virkelig går galt. Det handler ikke om å få alt perfekt, men om å finne ut hvor sendingen er sårbar. Er overgangen fra sak to til tre treg? Er mikrofonen til gjesten for svak? Etter prøven tar vi en kort samtale rundt bordet. Hver rolle sier én ting som fungerte og én ting som må endres. Vi skriver det ned og tar det med inn i selve sendingen. Dette er en vane du kan ta med deg til enhver produksjon, uansett om studioet er lite eller stort.

Det er også her vi ser nytten av å ha tatt arbeidet i riktig rekkefølge. Deltakerne som har laget rekkefølgen selv, kjenner den utenat. De trenger ikke se på arket hvert tiende sekund, og blikket kan være der det hører hjemme: på bildet og på programlederen.

Selve sendingen og det som skjer etterpå

Under sendingen holder vi oss til planen, men vi øver også på det som ikke går etter planen. En gjest kommer sent, et innslag mangler, eller en mikrofon faller ut. Regissøren må velge raskt, og resten av laget må følge uten diskusjon. Vi lar dette skje noen ganger med vilje, slik at deltakerne har opplevd det før det betyr noe. Når sendingen er over, ser vi opptaket sammen. Ikke for å peke på hvem som feilet, men for å se hvordan avgjørelsene påvirket seendeopplevelsen. Et sent kamerabytte som du kjente som en katastrofe, kan se helt rolig ut på skjermen. Det er en nyttig påminnelse om at trygghet ofte betyr mer enn perfeksjon.

Vi avslutter alltid med en liten notatrunde. Hver deltaker skriver tre punkter de tar med seg til neste gang. Det blir en personlig huskeliste, bygget på egne erfaringer og ikke på en generell mal. Mange beholder den lenge etter at kurset er over.

Hvem modulen passer for

Modulen er laget for nybegynnere og unge fagfolk som vil forstå hele løpet av en nyhetssending, ikke bare én rolle. Du trenger ingen forkunnskaper, men det hjelper å være nysgjerrig og å tåle å bli hørt i øret av en regissør som har dårlig tid. Vi tar oss god tid i starten, og tempoet øker først når alle henger med. Vi lover ikke en jobb på den andre siden, og vi gir ingen garantier om resultater.

Det vi kan love, er at du har gjort en nyhetssending fra manus til avslutning flere ganger før kurset er slutt, og at du vet hva hver rolle trenger av de andre. For mange er det nok til å ta neste steg med mer ro.

Arbeidsflyten er ryggraden i hele kurset: manus, rekkefølge, prøve, sending og gjennomgang, i den rekkefølgen. Når du har vært gjennom hele kjeden flere ganger, blir kamera, lys og lyd lettere å plassere. Jeg gleder meg til å se hvordan neste kull bruker den nye rekkefølgen, og hvilke gode spørsmål de stiller underveis i Moss.

Les også

  1. Hva en kort liveshow-sending koster, og hva som styrer prisen

    Avslutningsmodulen i kurset ender i en liten liveshow-sending. Her går jeg gjennom hva som driver kostnaden opp og ned, og hva du bør tenke på før du planlegger noe tilsvarende.

  2. Fra rack til kontrollrom: slik rigger vi studioet vårt for hver sending

    Jonas Bakken viser verktøyene, kablene og rutinene vi bruker når kursdeltakerne bygger et lite TV-studio og kontrollrom, og hvorfor rekkefølgen på oppkoblingen betyr mer enn utstyrslisten.

Send oss en melding

Per telefon
+47 913 39 342