Praktisk studiokurs i Skogfaret 3A (c/o Jon Håkon Pran), 0382 Oslo, Norway
updatari
Blogg Kamera

Hva betyr «push-in» og «tracking» når kameraet beveger seg live?

Marte Lindqvist

5 min lesetid

Marte forklarer to begreper fra gulvet i studio, push-in og tracking, med vanlige ord, så du vet hva regissøren mener når beskjeden kommer i øret.

Hva betyr «push-in» og «tracking» når kameraet beveger seg live?

To ord som dukker opp første dag

Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet vårt i Moss, hører de ganske raskt regissøren si «push-in» eller «tracking» over intercom. Ordene låter tekniske, men de beskriver enkle ting. Jeg synes det er best å forklare dem før du har hendene på et kamera, for det er lettere å bevege seg riktig når du vet hva bevegelsen skal gjøre med bildet.

Et begrep i faget er egentlig bare en avtale. Alle på gulvet og i kontrollrommet bruker samme ord om samme handling, slik at ingen trenger å forklare lenge midt i en sending. Der sekundene teller, er en kort og entydig beskjed verdt mer enn en pen beskrivelse. Derfor tar vi begrepene med i undervisningen tidlig.

I denne artikkelen går jeg gjennom to av dem, og hva de krever av deg som kameraoperatør.

Push-in: å gå rolig mot motivet

Push-in betyr at kameraet beveger seg fysisk nærmere det som er i bildet, for eksempel programlederen, mens bildet går fra et halvtotalt til et nærmere utsnitt. Det er noe annet enn å zoome. Ved zoom står kameraet stille og perspektivet endres ikke. Ved push-in flytter du deg, og bakgrunnen glir bak personen på en måte som gir en følelse av å komme tettere på.

Det brukes ofte når tonen i en sak endrer seg, eller når en gjest begynner å fortelle noe viktig. Regissøren sier gjerne «push-in sakte på toer» og mener at kamera to skal bevege seg jevnt mot programlederen. Poenget er at ingen i bildet skal merke selve bevegelsen. Seeren skal bare oppleve at innholdet kommer nærmere.

Det er derfor farten er det vanskeligste. For rask bevegelse trekker oppmerksomheten bort fra det som blir sagt.

  • Flytt kameraet, ikke bare objektivet
  • Hold utsnittet stabilt under hele bevegelsen
  • Start og stopp mykt, uten rykk

Tracking: å følge noe som beveger seg

Tracking betyr at kameraet følger et motiv i bevegelse eller beveger seg sideveis ved siden av det. I et nyhetsstudio kan det være en programleder som går fra skrivebordet til skjermveggen, eller en reporter som viser vei mellom to sett. På scenesendinger følger du gjerne en artist langs scenekanten. Kameraet beveger seg parallelt, og avstanden til motivet skal helst holde seg lik.

I praksis bruker vi stativ med hjul, dolly eller skulder, avhengig av hva studioet har plass til. Hver løsning gir sitt uttrykk. Dolly gir rolige og glidende bevegelser, mens skulderkamera gir mer liv, men krever stødig kropp og god pust. Vi øver på alle tre, slik at du velger riktig verktøy til riktig situasjon.

Det viktigste du lærer, er å planlegge veien før du går den. Kabler, gulvmerker og andre kameraer må ikke komme i veien.

Hva ordene krever av deg på gulvet

Begge bevegelsene krever at du ser fremover. Før en sending går jeg alltid gjennom gulvet sammen med deltakerne og peker ut hvor kablene ligger, hvor merkene står og hvor det er trangt. Det høres kjedelig ut, men det er her mange bevegelser blir gode eller dårlige. En push-in som må stoppe fordi hjulet henger i en kabel, ser ut som en feil, uansett hvor pent du tok den.

Du må også høre på det som sies i øret. Intercom gir deg beskjed om hva som kommer, og om hvor mye tid du har på deg. Regissøren sier ikke «gjør en push-in»; hun sier hvilket kamera, hvor langt, og når. Din jobb er å svare med bevegelse, ikke med spørsmål. Hold gjerne en kort bekreftelse klar, slik at kontrollrommet vet at du har forstått.

Det kommer med øvelse, og det er derfor kurset legger så mye tid på praktiske runder.

  • Gå gulvet før sendingen starter
  • Bekreft kort når regissøren gir beskjed
  • Hold blikket på bildet, ikke på føttene

Vanlige misforståelser hos nybegynnere

Den vanligste feilen er å tro at mer bevegelse gir mer profesjonelt uttrykk. Det er motsatt. Mange nybegynnere dolly-er og svinger hele tiden fordi utstyret gjør det mulig, og resultatet blir uro. En god nyhetssending har ofte få bevegelser, men hver av dem har en grunn. Spør deg selv hva bevegelsen forteller seeren før du setter den i gang.

En annen misforståelse er å blande push-in og zoom, siden begge gjør motivet større i bildet. I kontrollrommet ser de like ut for en uøvd, men for en regissør betyr de ulike ting, og de gir ulik følelse. Vi lar deltakerne prøve begge side om side, slik at forskjellen sitter i øyet og ikke bare i hodet.

Til slutt: bevegelse må aldri gå på bekostning av utsnittet. Hode og skuldre skal stå riktig hele veien.

Slik øver du før du kommer til studio

Du trenger ikke dolly for å begynne. Ta et vanlig kamera eller en telefon, sett en venn på en stol og øv på å gå rolig mot vedkommende over fem–seks sekunder uten at bildet rykker. Prøv så å gå sidelengs ved siden av noen som går sakte gjennom et rom. Du lærer raskt hvor kroppen din skaker, og hvor pusten påvirker bildet.

I høstmørket er det lett å øve innendørs i en stue eller en gang. Rydd gulvet først, og merk veien med tape, slik vi gjør i studio. Se opptakene sammen med noen og snakk om hva som føltes naturlig. Et utsnitt som ser jevnt ut i en liten skjerm, blir ofte synlig ujevnt på en større monitor.

Ingen av dette erstatter en levende sending med intercom i øret, men det gjør første dag mindre overraskende.

  • Øv med tape på gulvet som veimerker
  • Film og se opptaket på større skjerm
  • Tell sekunder høyt mens du beveger deg

Push-in og tracking er to enkle avtaler om hva kameraet skal gjøre: nærme seg eller følge. Når du kan ordene og hvorfor de brukes, blir beskjedene i øret forståelige i stedet for stressende. Det er også den tryggeste starten på praktisk kameraarbeid. Kom med nysgjerrighet, et stødig underlag og vilje til å gå sakte, så tar vi resten på gulvet i studioet i Moss.

Les også

  1. Kari og første gang hun satt i regirollen

    En kursdeltaker ved navn Kari kom for å lære kamera, men endte i regi. Her er historien om hvordan manus, rekkefølge og intercom hang sammen for henne i løpet av kurset.

  2. Hva skjer egentlig i den avsluttende liveshow-modulen?

    Svar på spørsmålet vi får oftest om siste modul: hvordan en kort liveshow-sending blir til, hvem som gjør hva, og hva du kan ta med deg videre fra kurset.

  3. Tally, talkback og signalvei: tre ord fra kontrollrommet forklart

    Tre begreper du hører fra første dag i et kontrollrom, forklart uten fagsnakk: tally, talkback og signalvei. Slik henger de sammen når du rigger et lite studio.

Send oss en melding

Per telefon
+47 913 39 342
E-post
[email protected]